tirsdag 31. august 2010

Lenge siden sist!

Men det gjør da ingenting. Jeg blogger jo bare for min egen del alikevel.
Har egentlig ikke så mye å si nå. Det begynner bar å bli forferdelig kaldt. Ingen tvil om at høsten er her. Liker høsten jeg da. Så sitter her å spiser frokost. Er altfor tidlig oppe i dag, med tanke på at skolen ikke begynner før 10 i dag. Men da får jeg kanskje gjort noe nyttig i mellom tiden. Blogger kanskje senere i dag.

- Izabella

fredag 16. juli 2010

Sliten...

Men man kan ikke klage. Jeg prøver iallefall. Å være positiv. Alt blir så mye tyngre hvis man kun fokuserer på det negative, noe jeg er så alt for flink til. Men jeg har blitt flinkere. Hver gang jeg tenker negativt, og tankene sprer seg, stopper jeg opp. Slutt å tenk sånn, sier jeg til meg selv. Også fokuserer jeg på det positive istedet. Føler jeg begynner å bli flink nå.

- Izabella

søndag 11. juli 2010

Søndag

Virklelig søndag i dag. Jeg har ikke gjort noen ting, og utenfor er det regn og atter regn. Tordenvær har det også vært i dag. Jeg liker som regel regn, men i dag ønsket jeg meg faktisk sol, siden jeg ikke hadde noen planer for dagen. Da kunne jeg ihvertfall solt meg litt med en god bok. Men nei. Jeg våknet skummelt tidlig i dag, og satte med ved kjøkkenbordet. Og her sitter jeg ennå faktisk. Er trøtt og sliten, og har ikke ork til noen ting.

Imorgen er det tilbake til hverdagen. Jeg skulle gjerne hatt et par daffedager til, kjenner jeg. Men uka går fort, og til helga igjen har jeg langhelg!

- Izabella

mandag 5. juli 2010

Et lite smil?

Kanskje? Anyway, pliktene kaller om en time, så får prøve å få i seg no mat. Bleh. Føler meg ikke helt bra, derfor blir det godt med kort vakt. Før resten av ukas lange dager. Enda mer bleh.

Har nettshoppa litt, et par plater og bøker, som jeg gleder meg til å få. Akkurat nå ser jeg bare frem til onsdag og helga. Fri på onsdag. Helga? Vetikke enda. Så da får man sjå.

Et kort innlegg i dag...

- Izabella

søndag 4. juli 2010

Nytt liv!

Jeg er ingen aktiv blogger. Kan nesten ikke kalle det her en blogg engang. Bare en side jeg kommer på i ny og ned for å skrive ned noen ord. Angående overskriften; etter fire kjedleige uker starter jeg et nytt liv. Gleder meg. Nok om det.

Nå kjeder jeg meg. Jeg kommer jo bare hit når jeg kjeder meg... Mye har skjedd siden sist faktisk. Jeg har kastet bort tid og penger. Kastet bort en uke jeg trodde skulle være morrom, men som jeg tenker jeg kunne vært foruten. Men vil heller angre på noe jeg har gjort, enn ikke gjort. Nok om det også.

Mennesker forander seg. Jeg vetikke helt om jeg har forandret meg så mye i det siste. Men jeg vil forandre meg. Og den forvandlingen skal finne sted til høsten! Da skal livet mitt forandres. Jeg gleder meg til høsten. Jeg har alltid likt høsten. De tre neste årene fremover, skal brukes på å være "ung". Ja, jeg er fortsatt ung, men etter disse tre årene, er det vel bare jobb og stifte familie som gjelder. Grøss... Jaja, sånn er livet. Jeg skal hvertfall gjøre som jeg vil nå.

Selv om jeg sa jeg ikke skulle angre, så angrer jeg. Jeg droppet en ting, for noe jeg trodde skulle være bedre. Jeg vil jo aldri vite hva som hadde vært best, men jeg har en sterk følelse. Men jeg får håpe og tro det kommer flere sjanser. Vær så snill. Jeg trygler.

River meg snart i håret.

Nei, nå er det på tide å tenke fremover! Selv om jeg vil bare hoppe over de 4 neste ukene. Men de går sikkert fort. Har nok å gjøre! Og det kommer til å bli mye frem og tilbake.

Hva mer er det å si?

Jo, jeg er nyforelsket. Love is forever, and if we die...We die together. Holy shit, vakte mennesker. Band, film. Love,love,love. What more is there to say....

- Izabella

tirsdag 8. juni 2010

Lenge siden sist..

...men jeg har vel ingen lesere uansett, så det gjør vel ikke noe. Men kan jo late som.

Akkurat nå venter jeg på at klokken skal slå ni, for da er det reprise av MTV Movie Awards. Jeg orket ikke å sitte oppe natt til mandag, så ser det etterpå i stedet. Nok om det.

Når jeg sitter her å venter, har jeg insett at jeg ikke har noe liv. Det er alltid gøy. I går gjorde jeg absolutt ingenting. I dag har jeg vært på jobb, ellers ingenting. Jeg sitter bare å venter på at tiden skal gå. Prøver å finne på noe lurt å gjøre, men har ingen energi heller. Det har gått så langt at jeg kaster ikke bort tiden engang... Tiden kaster bort meg. Så nå sitter jeg her, helt alene. Leiligheten er så tom. Stille.

Vet ikke om det er så mye mer å skrive nå.

- Izabella

torsdag 27. mai 2010

Lyst til å skrike ut!

Grunnleggende organisasjonsfag kap.7 og 8 høsten 2009 Akkurat nå er jeg ikke helt humør... Føler at alt går rett til helvette! Er blakk, klarer ikke å konsentrere meg om eksamen, og de neste 10 dagene skal jeg på jobb... alle dagene! (Ja, det er bra med jobb. Skal ikke klage på det, men i det siste har jeg omtrent ikke hatt en fridag i det hele tatt.) Kjærlighetslivet er heller ikke på topp. Akkurat nå skulle jeg ønske det ikke var noe som het penger her i verden. Penger gjør meg ulykkelig, dvs. det å ikke ha penger gjør meg ulykkelig.

Jeg har vokst opp i "fattige" kår, hvor pengene har gått til det det må. Mat, regninger, lån og bil. Har aldri kunnet unnet seg litt luksus utenom. Men skal da ikke klage da man har tak over hodet og mat på bordet, men alikevel. Når skal jeg få litt flaks? Jeg vet jeg er negativ nå, for det fins jo så mye annet positivt. Sånn som venner? Nei, jeg har ikke så mange venner. Kjæreste? Joda, han er jeg glad i, men om et år kommer vi til å være to helt forskjellige steder. Vi vil absolutt ikke de samme tingene. Så hvor lenge kommer det til å holde?

Jeg vil bare at ting snart skal gå min vei. Jeg har lyst til å gjøre så mye, som jeg mest sannsynlig aldri får gjort. Jeg klarer ikke å se noen fremtid. Jeg har lyst til å bo for meg selv (eller med kjæreste, men det skjer nok ikke) og studere det jeg vil. Så vil jeg studere litt i utlandet, og til slutt reise. I en alder av ca 25 kunne jeg tenke meg å slå meg til ro, bygge opp min egen familie, ha en god jobb, hus, hytte, båt og bil. Det er virkelig drømmen. Hadde jeg vært millionær og hatt en kjæreste som ønsket det samme, hadde alt vært perfekt i mine øyne.

Men hva får man gjort? Ikke mye. Jeg har alltid hatt litt uflaks her i livet. Jeg har ikke hat utseende med meg (syns jeg selv), veier noen kg for mye og har selvfølgelig uren hud. Penger har jeg aldri hatt så mye av og jeg har ikke engang vært i syden. Eneste landet jeg har vært i, bortsett fra Norge, er Sverige. Wuhu. Når kan jeg begynne å oppleve litt?

Men hva får man gjort? Jeg får bare gjøre det beste ut av det usle livet jeg har fått utdelt.
Tilslutt en litt motiverende tekst jeg skrev for lenge siden, bare for å vise at jeg fortsatt har noe positivt i meg:
Grunnleggende organisasjonsfag kap.7 og 8 høsten 2009

When do you know what`s right?

When do you know what`s the right answers for your questions?

So many questions... Where`s the possibilities?

Am I giving up?

When I can`t see the happy ending anymore,

what is it all worth?

I never asked to become like this, this pessimist with no conclusions.

No hope…

No happiness?

No future…

No options?

How did it all come to this?

How did I get so pessimistic?

When is everything going to turn out fine?

When will my dreams come true?

Will I ever reach them?

No, I won`t give up.

I will find the answers, to all of my questions.


- Izabella